Vi har det så travelt, og alt går så fort.
Så mange steder vi skulle ha vært
og så mange ting
som skulle vært gjort.
Det er ingen tid til å stoppe, ingen tid å miste,
vi løper av gårde, full fart til det siste.
Tempoet øker, ingen tid til å vente,
vi kan aldri skynde oss langsomt, festina lente.
Fort går det. Vi har skylapper på.
Det er alltid noe å gjøre og alltid noe å nå.
Langs veien står blomster som ikke ble plukket,
hos naboen står kaffen som aldri ble drukket.
Vi løper forbi, har ingen tid til å vente,
ingen tid til å skynde oss langsomt, festina lente.
Hva er det vi tror vi skal finne ved veiens ende?
Hva er det vi haster mot?
Bare døden kan hende.
Det er langs veien at livet leves.
Det er her det gives, og det er her det kreves.
Skal du se det, er du nødt til å vente.
Du må skynde deg langsomt, festina lente.
Jeg har løpt for lenge og jeg har løpt for fort.
Jeg har mistet retningen og har løpt meg bort.
Jeg sakker ned og starter å gå.
Veien er målet - jeg ser det nå.
Jeg setter meg ned, jeg har tid til å vente.
Jeg skynder meg langsomt, festina lente.
