Det er rart med hvordan man utvikler seg, både som menneske og som strikkerske…
Inntil for 2 år siden strikket jeg ALDRI sokker (lester/ raggsokker). Jeg hatet sokkestrikking – Samtidig elsket jeg sokker og fikk aldri nok, hverken til meg selv eller til familien. Øyensynlig var der et missforhold som ble vanskelig for mormor, mamma eller svigermor å fylle. De hadde da også mange andre å strikke til .. Det naturlige var selvfølgelig å overse eller bearbeide indre motstand, få den berømte fingeren ut, og begynne å strikke sokker selv.

Selvfølgelig er det såre enkelt å strikke sokker. Hva hadde jeg egentlig klaget så mye over tidligere? Det er jo bare å legge opp et bestemt antall masker på fire pinner og strikke i vei. Og legger man opp to bunninger samtidig så blir det jo enda enklere – Man strikker begge sokkene fortløpende og slipper etterslepet med sokk nr 2 som tidligere alltid ble til en ufo hos meg.

Ut fra egne bloggarkiver så kan det se ut som at det utløsende vendepunktet kom da minstefrøkna flyttet hjemmefra i 2011. Og fra da av så har det blitt et utall sokker produsert. Jeg holder meg stort sett til tradisjonelle raggsokker. Fortrinnsvis strikket med to rette og to vrange, muligens litt variasjon med en rett, en vrang eller Blueberry Waffles. Uansett – enkel strikk er det både å ha i veska, på forelesninger eller til å slumre med foran tv.

Kanskje er det snart på tide å prøve seg på litt mer avanserte sokkemønstre, med huller og fletter og sånne fine saker. Jeg får tenke litt på saken, og se hva som byr seg, fremover. Noe av poenget med at sokkestrikkingen er blitt en grei affære er jo nettopp at det er så enkelt og lite krevende at det går av seg selv. Med avanserte mønstre så kreves mer konsentrasjon, og det vet jeg ikke om jeg er villig til å spandere på et par sokker. Det høres vel dumt ut kanskje.. Men det er noe med at i en masterstudents tilværelse så kreves mye tid og krefter på å konsentrere seg om tildels avansert pensum og fagstoff. Det er alltid stress involvert og knapphet på tid som ressurs. Da er det veldig deilig om sokkestrikketøyet bare kan gå av seg selv og kanskje være den ene tingen som ikke krever noe særlig – men i stedet gir meg avslappende ro og påfyll av ny energi. Da blir det positiv helsefrmming i hver maske!
Knitting some new pair of Socks. Perhaps some Christmas presents. Anyway: Socks are easy knittings and a pleasant way to relax and find some calm ans mindfulness in an otherwise pretty stressed daily life..
Ha ei riktig fin oktoberuke!