Tag Archives: drømmehuset

Livet byr ikke bare på solskinnsdager eller rosenrøde skyer. Av og til klasker livet en og annen storm i fjeset på oss også, og vi får noen regnskyll som gjør oss både våte og nedslåtte – inntil vi tørker opp og sola begynner å skinne igjen..

Den siste måneden i mitt liv, har i grunnen vært både solfylt og stormfull. Det er både spennende og morsomt å pakke sammen 26 års østlandsliv for å prøve seg på trønderlivet i noen år. Men sannelig er det også vemodig og tildels opprørende samtidig. Særlig kan det være litt emosjonelt utrygt å skulle øke kilometeravstanden til familie og venner som man har delt tykt og tynt i disse østlandsårene med. Å skulle slutte i jobben er heller ike helt lett. Jeg har nemlig i grunnen ment at jeg har funnet drømmejobben – og så forlater jeg den hel frivillig – En merkelig sak…

Allikevel kjennes det helt riktig å bryte opp nå. Jeg og gubben har brukt mye tid på å prate om saken. Pratet om saken har vi i grunnen gjort i flere år nå. Helt siden ungene flyttet hjemmefra har vi tenkt at det er på tide å prøve noe nytt. Huset er blitt altfor stort for oss og når vi først skal bytte hus, så kan vi jo like godt prøve med et lokasjonsbytte også. Vi er ikke for gamle til å prøve nye ting, enda. Så vi gleder oss jo – og gruer oss litt også. Hva om vi ikke får solgt huset, eller riktigere; hva om vi ikke får så godt pris for huset vårt som vi ønsker? Sånne dumme spørsmål strever vi med innimellom. Nå som vi er ferdige med oppussing og shining, og bare venter på at folk skal oppdage at nettopp vårt hus er deres nye drømmehus 😉

Kanskje er dette din nye drømmebolig..
(Klikk på bildet for å se boligannonsen på Finn.no)

Men hva har vel egentlig overskriften på innelgget her, med salg av bolig og flytting til ny lokasjon, å gjøre?

Jo – nettopp – i stunder av mye tankesurr – når livet blir «litt mye på en gang» – Da er det jammen godt å sette seg ned og strikke litt. Jeg virkelig kjenner hvordan skuldrene senker seg når jeg tar fra (den etterhvert evinnelig masete) Fanakofte- strikkeprosjektet mitt. Jeg stikker jo ikke mange maskene hver dag. Men jeg strikker – juhuuu – og det kjennes godt. Herregud så godt det kjennes! Hele maimåneden når vi bare pusset opp og ikke hadde tid og tanker for annet, så ble det jo desverre veldig lite strikking på meg. Da fikk jeg rett og slett abstinens, tenker jeg… Jeg ble nok både sur og urolig og irritabel og det eneste jeg ønsket meg, var en liten rolig stund for meg selv i en krok hvor jeg kunne ta frem strikketøyet, uforstyrret, og bare nyte følelsen av ull og pinner mellom fingrene – og ikke minst få snuse litt på garnet mitt i fred og ro… Det høres ikke bra ut.. Men for en ihuga og gjennomsyra strikker, så handler de gode øyeblikk i livet nettopp også om kunne ta seg tid til å trøstestrikke litt også. La tankene adspredes fra virkeligheten og distraheres av pinneklirr og ulltrå som glir lett mellom fingrene, eller også  floker seg og lager rot i systemet – Herlig! Da er livet godt og leve, da!!

Sånn er det iallefall for meg.. Hva med dere?

Et øyeblikks nytelse i en stikkers liv..

Ha en flott junikveld – med eller uten herlig trøstestrikk og pinneklirr.