Walpurgis Night, pÄ tysk Walpurgisnacht eller Voldermisse, er kvelden fÞr 1 mai, kalt Valborgsdag, og navnet refererer til den engelske nonna Sankt Valborg som dÞde 25. februar i 779.
Valborg eller Walpurgis var en engelsk kongsdatter som trolig fikk en kristen oppdragelse, og som valgte bort rikdom og makt til fordel for et liv i kristendommenes tjeneste langt hjemmefra.
Fra Valborg var elleve Är gammel ble ho undervist av nonner i Winborne Abbey i Dorset, England - og i bÄde historie, teologi, latin og skrivekunst.
I Ă„r 748 reiste Valborg til klosteret Heidenheim, Tyskland, hvor ho ble abbedisse. Her bodde og arbeidet ho fram til ho dĂžde stille og rolig uten noen form for martyrdom nesten 70 Ă„r gammel. 1. mai 870 ble Valborg likevel erklĂŠrt helgen. Legenden forteller at det var onkelen hennes, Bonifatius, erkebiskopen av Mainz, som inviterte Valborg og hennes to brĂždre til Tyskland for Ă„ hjelpe kristne tyskere.
Tradisjonelt er navnet hennes knytta til hedenske vÄr- og fruktbarhetsriter.
Sentralt pÄ valborgkvelden er bÄlet. I eldre tider var det en tradisjon Ä fyre opp ilden ved Ä gni to treverk mot hverandre til en sÄkalt viltbrann
BĂ„let skulle verne mot onde Ă„nder.
Denne natta het det seg at heksene flÞy pÄ sopelimer til Bloksberg, nordtysklands hÞyeste fjell. Derfor blir kvelden ogsÄ ofte kalt "heksenes natt".
Mye av feiringa gikk ut pÄ Ä skremme heksene. Dette ble gjort med avfyring av skudd og mye brÄk av alle slag.
Tradisjonen gÄr tilbake til fÞrkristen tid da bÄde keltere og de germanske folkene feiret overgangen mellom vinter og sommer pÄ denne kvelden. Festen hadde klare spor av en gammel vÄrfestival som under sÞrlige himmelstrÞk ble feira i februar. Men da noen folk begynte Ä vandre nordover og bosette seg i Skandinavia, var det bedre Ä feire vÄren i mai pÄ grunn av det kalde klimaet. I mai hadde lyset kommet, og sommeren var nÊr. Benevnelsen vÄr minte stadig de gamle romerne om Ärstiden de kalte "ver" (grÞnn).
Denne brannen ble i Danmark og Norge kalt for nĂždild, i Tyskland for Notfeuer eller Niedfeor, i England for neidfire eller rappellering. I Midtsverige nĂŠr Dalarna er det fortsatt vanlig Ă„ hoppe gjennom Valborgstjuret for Ă„ skremme vekk kvegsyken.
Den romerske kirken var tidlig oppmerksomhet til denne formen for hedenskap og forbÞd allerede pÄ et mÞte i Kirken i Är 742 kristne tyskere "Ä slÄ den onde ild". Tyskerne ga imidlertid ikke opp den gamle skikken som vi nordmenn imidlertid gjorde!
I Ăstjylland pleide landsbyens unge Ă„ dele gaten om kvelden. De unge mennene og kvinnene ble satt sammen i par, og partneren du ble tildelt, ble den samme for resten av Ă„ret. Det var forpliktelser knytta til Ă„ vĂŠre en "gatemann", paret mĂ„tte danse et visst antall danser med hverandre pĂ„ spillestedene som ble holdt i lĂžpet av Ă„ret.
Kvelden kunne ogsÄ brukes til Ä fÄ varsler om hvilke forhold som kunne vare, ved Ä studere kvister. Dersom kvistene slo rot mellom lofts - og takbjelka mens guttenes og jentenes navn ble ropt opp, ville de bli et par i framtida.
Neste morgen forlot de unge bÄlplassen og dro ut i skogen for Ä finne et flott tre som de tok med til byen. PÄ hodene hadde de blomsterkranser. Ikke overalt ble det tatt med et helt tre. PÄ noen steder ble en tjukk stamme satt i bakken. Den ble dekorerte med nyutsprungne blader, bÄnd og blomster. I tillegg reiste de unge mennene rundt og la grÞnne greiner pÄ strÄtakene for Ä markere maimÄnedens ankomst.
Se innlegg fra 2010
Kilder er dokumenter som dukker opp ved sÞk pÄ Valborgaften
Et blogginnlegg om Valborgsaften
_copy_1024x576.jpg)
