Viser innlegg med etiketten stauder. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten stauder. Vis alle innlegg

søndag 7. oktober 2012

Nå pakker vi ned hagene våre.......

Senhøsten i hagen er for meg en merkelig blanding av lettelse og melankoli. Jeg har stort behov for ettertanke og ro: Tenke over hva som ble utført - og hva som ikke ble gjort, evaluere valg som ble tatt, tenke videre, legge planer.... Og lettelse over at nå kan jeg konsentrere meg om andre ting enn planter i noen uker!

Paradoksalt nok føler jeg også lettelse over mange av de tingene som ikke ble realisert i år:  En bekreftelse på at livet går videre selv om jeg ikke greier å sette alle planer ut i livet.....

Samtidig er det hektisk: Så mye må gjøres før frosten setter inn, og den kan komme i morgen eller om to-tre uker.....


Og så er det selvfølgelig viktig å nyte det som fortsatt blomstrer: 



Jeg sår mye stauder om høsten. Det er enkelt og lettvint. Men det skal allikevel gjøres....... Hittil har jeg gjort klar noen såbrett - lenger er jeg ikke kommet. Da er det godt å vite at jeg kan fortsette å så utover høsten og vinteren: Staudefrø tåler jo (selvfølgelig!) frost! Jeg kan være "vitenskapelig" og så frø inne, oppbevare sådden i romtemperatur i 1-2 uker, og så flytte den ut - og så inn igjen på senvinteren.

Eller jeg kan dytte frø ned i et brett eller en potte, sette det ut nå - og de neste månedene - og la naturen gå sin gang. Som oftest kommer det masse spirer om våren i potter som ble satt ut i løpet av høsten og vinteren! (Viktig å ha merkepinner med navn......) Et godt råd er å dekke disse pottene/brettene med fiberduk: Da hindrer vi mose, sopp og frø å slå seg ned blant staudespirene våre.

Stauder bør deles og/eller plantes om senhøstes (eller tidlig vår). Jeg har spadd noen plantehull og forsøker å rekke så mye som mulig - men det tar tid! Et helt "barnebed" med bergenia som jeg sådde for to år siden er nå overmodent for omplanting. Jeg vet hvor de skal, men får jeg tid til å flytte dem....? Mange titalls frøsådde hostaer venter også på å bli plantet på sitt "endelige" sted - huff......

I år har jeg for første gang "vinterisolert" det lille hagedrivhuset mitt. Jeg har trukket bobleplast fra gulv til tak, og funnet smarte måter å tilpasse og henge opp bobleplasten på kortveggene.


Innenfor all plasten har jeg laget et slags podium av isopor, og satt alle overvintrings-plantene mine på isopor-trappetrinn. Så har jeg laget et "vinterhus" rundt plantene ved å "tape" sammen isoporplater på alle sider, sånn at plantene blir stående inne i en kasse av isopor.

Over isoporkassen henger en veksthuslampe, av den typen som avgir mye varme. Oppi kassen vil jeg dytte tørket løv og muligens halm, hvis jeg får tak i det. Jeg raker løv, setter til tørk under tak i luftige kasser eller kurver - og tenker at det tørkede løvet vil gi ytterligere isolasjon til de plantene jeg vil overvintre.

Foreløpig står vifteovnen i drivhuset på om natten, og sikrer en grei temperatur for planter som skal gå i hvile. Om dagen lar jeg lampen stå på noen timer. Så håper jeg at jeg greier å tilpasse lys og temperatur til plantenes behov: Nå vil jeg jo at de skal hvile - gå i vinterdvale. Om etpar uker kommer jeg nok til å klippe ned fuchsiaene, og geraniene, og fjerne resten av bladene fra fikentreet. Når alle grønne plantedeler er visnet eller fjernet, kutter jeg ut lyset og legger "lokk på" isoporkassen min. Da kopler jeg også fra varmovnen.

Da står de nedklipte plantene mine tett i tett, med tørket løv og kanskje halm dyttet innimellom kvister og grener, mellom vegger av isopor - og med et lokk av isopor eller bobleplast over. Der kan de stå til februar/mars - tror jeg. Da starter vekstsesongen igjen - så da bør jeg nok slå på lyset og finne frem vannslangen.

Spennende å se om det funker!


tirsdag 22. mai 2012

Eksamenstid?

Vel, kanskje ikke helt. Men det er i alle fall nå vi ser resultatene av løkplantingen i fjor høst. Det er alltid spennende! Fungerer fargene sammen? Blomstrer løkene på det tidspunktet vi planla for? Er høydene sånn som vi trodde, eller har vi "bommet" og fått høye tulipaner i fremkant av bedet og de mindre bakerst?

I flere år har jeg ønsket meg et bed med løkplanter i lysende, varme oransje-farger. Hvert år har jeg blitt litt skuffet: Fargen på bildene stemmer ikke - en tulipan som ser knall-oransje ut på bildet viser seg å gå over i lilla- eller rosa-nyanser. "Oransje"-bedet mitt har ofte blitt et ganske kjedelig bed hvor tradisjonelle røde og gule farger har dominert. Men i år fikk jeg det omsider til! Et nesten selvlysende bed, som står der og gløder! Er det ikke vakkert?


Til høsten vil jeg ta meg råd til å plante inn noen keiserkroner i midten av bedet - det tror jeg blir kjempelekkert!

En annen samplanting jeg var spent på var denne: En fylt narciss med laksrosa midt sammen med en matt gul tulipan med rosa sjatteringer. Jeg var ikke en gang sikker på om de kom til å blomstre på samme tid! Men det gjør de - og dette synes jeg er skikkelig lekkert. Dessuten dufter det deilig.......



Å sitte her midt i blomstringen er fantastisk og inspirerende og kontemplativt og fyller meg med takknemlighet. At noen løk, satt ned i jorden om høsten, kan gi så mye glede......!


Omtrent på denne tiden, midt under blomstringen, skuffer jeg rikelig med kugjødselkompost rundt løkplantene. Og strør godt med benmel rundt i bedene. Etter blomstringen får løkplantene stå og visne ned. Da er det viktig at de dekkes av stauder - ellers blir bedene ganske bedrøvelige. Jeg har mye roser i mine løkbed. De vokser og gror, og dekker ganske snart visnende tulipanblader. Legg til noen riddersporer, en peon eller to, løytnantshjerter, heucera og forskjellige sorter storkenebb - som er noen av de staudene som vokser seg store tidlig og fyller godt i bedene - så kan løkplantene få stå og visne ned i ro og mak uten at bedene ser ut som en blomster-kirkegård. En ny runde med benmel om en måneds tid (denne gangen ganske mye!) - så er blomstringen sikret for neste vår. Helt uten å grave opp løk og oppbevare dem og plante dem på nytt.

Noen av løkplantene på bildet er 10 år gamle......


torsdag 27. januar 2011

Vinterherdige sommerblomster - eller toårige stauder?

Alle fag har sitt eget fagspråk. Botanikk og gartnerfag også. Men begrepene brukes ofte om hverandre - og innimellom kan ord og uttrykk som i utgangspunktet skal være presise virke ganske forvirrende.

Ettårige, toårige og flerårige planter. Sommerblomster og stauder. Urter?

Nå som tiden for å så nærmer seg kan det være greit å rydde opp i begrepsbruken, så vi vet hva vi gjør!

Sommerblomster er ettårige
Rent botanisk er "ettårige planter" planter som dør etter å ha gjennomført en full livsyklus. For de fleste av oss vil "sommerblomster" og "ettårige planter" være det samme: Det handler om alle de praktfulle hageplantene våre som spirer fra frø, vokser og blomstrer, setter frø og dør i løpet av en sesong. Ringblomster, blomkarse, lobelia, løvemunn, dufttobakk, tunbergia, kornvalmue. Innimellom kan vi oppleve at frøene fra noen ettårige planter, f.eks. ringblomster og valmue, overlever vinteren, og gir oss nye småplanter neste vår.

Når vi sår sommerblomster tar vi allikevel utgangspunkt i at verken frøene eller plantene tåler frost, og vi venter som regel med å plante dem ut til faren for nattefrost er over. Mange av de ettårige plantene kan "sås direkte": Vi kan putte frøene i jorden der vi vil at planten skal vokse og blomstre. Veldig lettvint - men ofte skuffende i vårt klima: Jeg har opplevd å så ringblomster direkte, og få første blomstring i slutten av september etter en usedvanlig kald og guffen sommer. Hvis vi ønsker blomstring så tidlig som mulig, er det lurt ta bryet med å så sommerblomstene inne og plante dem ut.

Ettårige grønnsaker?
De fleste grønnsaksplantene våre er ettårige. Men mange er ganske tolerante for frost: Jeg har plantet ut småplanter av spisskål, kålrot og rosenkål mens det fortsatt lå snø i deler av kjøkkenhagen! Salat spirer best før det blir ordentlig sommervarme, og jordskokk overvintrer og formerer seg for hvert år. Asparges trenger 3-4 år på friland for å bli spisemoden; noen gulrotsorter overvintrer ute bare de får litt dekke av høy eller halm - og jeg har også opplevd å få poteter fra knoller som har overvintret i jorden. Da blir plutselig ettårige planter flerårige - i hvert fall i praksis!

Stauder
Stauder er det samme som flerårige planter. Det er selvfølgelig også planter som gjennomgår hele livsyklusen i løpet av en sesong: Spirer, blomstrer, setter frø, viser ned om høsten - men røttene overlever, og planten kommer trofast tilbake neste år. Og året etter der og.... osv. Det betyr at frøene fra de fleste av disse plantene tåler frost. Derfor kan vi så stauder nesten når som helst på året, og la såpottene stå ute!

Noen staudefrø ikke bare tåler frost, men trenger en kuldeperiode for å spire. Dette er plantens forsvarsverk mot naturen her nord: Hvis frøene begynner å spire om høsten er sjansen for at småplantene overlever betydelig redusert. Hvis spireprosessen ikke kan starte uten at frøet har vært utsatt for kulde i noen uker, øker muligheten for at frøene blir til livskraftige planter. Rett og slett smart!

Lavendel er en plante som ofte trenger en kuldeperiode for at frøene skal spire. 
Bildet her er fra hagen til det internasjonale parfymemuseet i Grasse i Provence:
Les Jardins du Musée International de la Parfumerie. 
Sånne lavendelbed er det nok vanskelig å få til i våre norske hager. 
Men vi kan jo både prøve og drømme.....


Kuldebehandling av frø kalles stratifisering. Langt fra alle staudefrø trenger slik kuldebehandling - men alle tåler det. (Vel, det finnes kanskje noen unntak...... Det gjør som oftest det i planteverdenen!)

Stratifisering
Det finnes mange "oppskrifter" på hvordan man stratifiserer frø. Og alle er forsåvidt riktige: Vi kan godt sette plastdekte såpotter i kjøleskapet i 6-8 uker, og deretter flytte dem ut i minst 20 varmegrader med tilleggslys..... Det funker helt supert!  Men hvis vi ikke har plass i kjøleskapet, og ikke er så flinke til å telle uker, og heller ikke har så god plass til småplanter inne - kan vi rett og slett så staudefrø i vanlige potter, og sette dem ut på verandaen eller i hagen. Det er lurt å skuffe litt snø over pottene, så ikke fuglene tar alle frøene!

Om noen uker kan vi velge å ta pottene inn, sette dem varmt, og  få frøene til å spire. Eller vi kan la pottene stå ute til våren, gjennom sommeren, og følge med på hva som skjer. Noen stauder vil blomstre dette første året: Da planter vi dem ut i bedet, på sitt "endelige" bestemmelsessted. Andre planter trenger en vekstsesong til før de vil blomstre: De kan vi la stå i pottene også gjennom neste vinter, eller plante ut i bedet i løpet av sommeren eller høsten.

Derfor: Ikke la plassmangel begrense deg hvis du har lyst til å så stauder! Nå er tiden for å dytte frøene i jorden, helst la  pottene stå inne en uke eller to så frøene kan trekke til seg vann, og så sette potter og brett og beger ut i snøen og la dem klare seg selv. Lykke til!






torsdag 8. juli 2010

Stauder i hagen akkurat nå

Akkurat nå er hagen i en slags mellomperiode: Vårblomstringen er over, og staudene har ikke riktig rukket å ta over. Men det er allikevel mye å glede seg over - og til!

Her hos meg på Lørenskog har noen av de enkle buskrosene blomstret lenge, og stilkrosene står med store knopper.

Hvit buskrose - robust, duftende, blomstrer fra mai til september, vakker. 
Mer kan man vel ikke forvente?



Jasminbusken dufter nydelig - nesten bedøvende. Borte under trærne lyser bladliljer (Hosta) med hvite bladkanter.

Bladliljer er en av  få  plantene som tåler både tørke og dyp skygge. De finnes i mange varianter med ulike grønnfarger og innslag av gult og hvitt. Selv synes jeg denne sorten, med klar grønnfarge og hvite bladrander lyser nydelig opp under trær og busker.
 


Jordbærene begynner å modnes. Peonene står med kulerunde knopper. Storkenebb svever vakkert over bedene. 

Jeg har brukt storkenebb som kantplante i flere bed: Bladene dekker godt og hindrer ugress - og blomstene er utrolig vakre! Her er en rosa variant:



Og fortsatt har noen høye Allium lilla farge, selvom de fleste har falmet nå. Men gul valmuesøster lyser opp, og akeleiene dukker opp på de merkligste steder og i stadig nye former og farger. Kanskje aller mest overraskende er det at løytnantshjerte fortsatt blomstrer: De hvite står kjempefint - de rosa er riktignok på hell, men er fortsatt en nytelse å se på!


Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er en flott staude som bør brukes mye mer. Den trives godt i halvskygge - den hvite varianten tåler til og med nesten full skygge, bare den ikke har for tørr jord. Den blomstrer villig fra mai, ofte til langt ut i juli. Den blir raskt stor: Opptil 60 cm. høy og legger seg fort ut i bredden, så den fyller godt i bedet. Og når den er avblomstret er det bare å klippe den ned - den kommer villig igjen neste vår.  Og hver enkelt blomst er overjordisk vakker!



Riddersporene blomstrer også nå. Den er jo liksom "urplanten" når man snakker om gammeldagse stauder eller oldemorstauder. De tar stor plass, og synes godt.  Mine er lysende lyseblå:




Skogskjegg (arumcus dioicus) er en annen gammel staude som trives i tørr skygge. Den vokser lett til etpar meters høyde!

En gammel granstamme med en litt skjev fuglekasse på og en rogn og en lønn som har sådd seg selv er omgivelser som passer godt til en voksen skogskjegg.

 
Og enda blomstrer mange flere. De synes bare ikke så godt som vårblomstene. Er ikke riktig så spektakulære. Egentlig er det ganske deilig: Hagen blir "roligere" og mindre påtrengende. Mer egnet for rolige rusleturer og oppdagelsesferder: Jeg må bruke øynene, være nysgjerrig og kanskje løfte på noen grener for å oppdage plantene nå.

.....og i et hjørne står høstasters og minner meg på at etter sommeren kommer høsten......