Viser innlegg med etiketten urter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten urter. Vis alle innlegg

lørdag 4. juli 2015

Sommer i nord og litt om urtene mine

Det blei en lang og ufrivillig pause her på bloggen. Datamaskinen gikk i svart for vel en måned siden og alt av bilder og dokumenter forsvant med den krasjen. På et merkelig vis klarte jeg også å slette alle bildene på kameraet. En ulykke kommer sjelden alene, men jeg hadde heldigvis lagret de viktigste bildene  på en ekstern harddisk.

Den kalde våren her nord har gått over i en kald sommer. Med dagtemperaturer på 9-10 grader er det lite som minner om sommer, men det gror allikevel godt i staudebedet. I kjøkkenhagen går det tregt.

Jeg fikk uventet besøk i drivhuset av et lite insekt som heter kvitfly. Den gikk til angrep både på squashplantene og urtene mine. For å hindre større angrep ble alle plantene " kastet" ut av drivhuset ; noen til drivbenk, noen ble plantet ut. Dette var i en periode med dagtemperaturer på 3-4 grader og jeg fryktet derfor det verste, men det gikk utrolig bra. Urtene ser litt blåfrosne ut og har fått høstfarger, men vi satser på at de kommer seg når det en gang blir sommertemperaturer. Squashen bukket under til tross for fiberduk.

Kvitfly kom trolig med noen jordbærplanter fra ei venninne sørpå som hjalp til med nye planter når haren hadde spist opp mine. Jordbærplantene kom tidlig i mai  og blei plassert i drivhuset i påvente av gode jordtemperaturer. Det er stadig noe nytt å lære om skadedyr. Kvitfly hadde jeg ikke hørt om for den er sjelden å se her nord. Kvitfly trives best i varme drivhus og jeg satser på at den ikke klarer seg utendørs i et nordnorsk klima. Jeg har investert i nytt drivhus og kvitfly skal ikke bli med dit !!

Til tross for at arbeidet i kjøkkenhagen ikke blei som planlagt, er det mye å glede seg over. Det er lite kålmøll!! Jeg har bare en kasse med kål i år og har satset på knutekål og grønnkål. Det er kipt å lage vertsfamilier til kålmøll, så i år har jeg satset på urter. Det er lite skadedyr som går på dem.




Den lille løpstikkavleggeren fra 2012 har vokst seg stor.
Jeg bruker løpstikke i urtesalt og supper.



.Dette er selleriskalken som ble satt i ei potte med jord i april.
Nå er den en flott plante med mange kraftige selleristilker.
Den smaker kjempegodt!



I fjor fikk jeg en liten avlegger med pepperrot.
Den har klart vinteren fint
 og er i år en stor plante som blomstrer!

Jeg har fått en ny avlegger i år så dette
eksperimentet kan det bli mye av.

Jeg må lese meg opp på oppskrifter med pepperrot
for dette har jeg aldri prøvd.



Her kommer hagekjørvel. Den er også ny i mitt kjøkken.
Den har en persilleaktig smak og lukter anis.
 Foreløpig vet jeg ikke hvordan jeg skal bruke den,
men det må vel bli supper og salater.


.
Planten i front er en som har overvintret.
En hagevenn mener det er malurt.
Kanskje vi finner ut av det når den blomstrer.



Anisisop  og bjørnerot.
Anisisop er fra eget oppal.
Her nord er den bare ettårig.
Bjørnerot er imidlertid en 
sikker flerårig staude i nord.

Riktig god helg til alle som stikker innom
på bloggen min.














onsdag 20. mai 2015

Vår i nord

Det er fortsatt kaldt i nord, 
De fleste stuadene sturer og 
det er bare primulaene mine som blomstrer.

Det gror imidlertid godt i drivhuset.

Jeg har sådd flere urtesorter og mindre kål i år.

Kålmøllen har ødelagt to sesonger for meg.
I år blir det bare knutekålen. 


Hagekjørvel på øverste hylle er en villig plante.
Den skal kunne sås direkte her nord. Jeg heilgarderte og
sådde inne, men jeg skal også prøve direktesåing.

Chiliplantene trives også.
De må stå i drivhus hele sommeren.

De blir kanskje gaver til noen som er glad i chili.




Det blir squash i år også.
Squash var den store overraskelsen i fjor.


Vi spiste squah til alle måltider, fersk, stekt, i salat og grønnsakgryter.
Og vi ga bort mange kilo. 
Jeg plantet squashplantene ut i slutten av mai. De første
ukene hadde jeg fiberduk over plantene..
De klarte seg overraskende godt, men måtte ha mye vann.



Selleriskalken er i god vekst.
Jeg har gode erfaringer med å plante den ut når jorda blir varmere.



Selleriskalken blei satt direkte i ei potte 16.april.



Koriander er en villig urt.
Den kan også såes direkte her.


Bladfennikel er et eksperiment.
Plantene blei prikla litt seint og klarte ikke å reise seg
etter omplanting. 


Bladpersille blir det mye av i år. 
Jeg synes den er bedre på smak enn kruspersille.

Sitronmelisse, timian og oregano er fast følge i år også.



Kuleprimulaen er i blomst



Humlemor er på plass.


I påvente av et fargerikt staudebed, koser jeg meg med dette fargerike
resteteppet, 


Ha ei fin uke.


søndag 22. mars 2015

Forberedelser og urtehage

Jeg har fått en forespørsel fra et hagelag og vårt lokale gartneri  om jeg  kan komme på et møte og snakke om  min urtehage og litt om urter som passer for arktisk klima. Jeg er ikke spesielt glad i å holde foredrag, men dette sa jeg ja til for nå er det snart såtid og jeg må allikevel lese meg opp på hvilke urter jeg skal så i år. Det er fortsatt mange sorter som jeg ikke har prøvd. De fleste urtene som skal dyrkes i et arktisk klima må  forkultiveres. Dill, koriander, kamille og hagekjørvel kan sås direkte. Jeg har dyrket dill og direktesåing gikk greit. Dill kan man så flere ganger i løpet av sommeren. Kamille og hagekjørvel skal prøves i år, men koriander får vente. Den brukes mye i asiatisk og meksiansk mat og det er ikke mi greie.

Jeg har erfart at jeg lager alt for mange planter og har problemer med å anvende urtene. I år skal jeg lage færre planter, men så flere sorter. Jeg planlegger også å så  frøene direkte i potter så blir det mindre prikling. Plassen i oppalsrommet er begrenset og utflytting i drivhuset er ikke aktuelt før i begynnelsen av mai. Det er normalt med kald og våt vår her nord, men man vet aldri. I fjor var mai og det meste av sommeren, en eneste lang sydentur.




Hagekjørvel 

Bilde fra Urtekilden. www.rolv.no

Hagekjørvel står på såplanen i år. Den er en ettårig urt og en gammel kulturplante som har vært dyrket siden oldtiden. Den stammer fra Sørøst- Europa og Nord -Iran. Hagekjørvel dyrkes på samme måte som dill. Den har en anislignende smak og lukt. Bladene brukes i matlaging  og passer bra i supper, salater, omeletter, fisk- og grillretter. Den vokser vill enkelte steder i Sør- Norge. Jeg skal prøve å direkteså den, men sår også noen frø i ei potte eller to i tilfelle direktesåing ikke lykkes.  På 69 grader nord må man gardere seg.




Isop

Bilde fra Urtekilden.www.rolv.no


Isop er en flerårig urt, men den har vanskelig for å overvintre her nord. Tørkede blad og blomst brukes til te og kjøttretter. Jeg fikk en liten anisisop i fjor som trivdes godt i urtehagen. Ettersom overlevelse er usikkert, sår jeg både isop og anisisop i år.





Min anisisop




Fennikel

Bilde fra Urtekilden. www.rolv.no


Jeg  plantet en fennikelplante sommeren 2012 og den leverte mange blader, men ingen knoll.
I år skal jeg ale opp noen planter, gjødsle godt og se om jeg lykkes bedre nå, Fennikel har smak av anis og er et godt fiskekrydder. Både frø og blader kan tørkes.




Karve

Bilde fra urtekilden.www.rolv.no

Karve har stått på såplanen  siden jeg anla urtehagen, men på grunn av plassproblemer har den ikke blitt sådd. Nå skal jeg fylle en pallekarm med karve. Den er toårig og finnes også vill.
Det hadde kanskje vært enklest å plukke den ville varianten, men den er veldig lik hundkjeksen og lett å ta feil av. Karve er godt til mer enn surkål. Vi bruker den sammen med "elghakk" surret i fløte.




Mine sitronmelisse planter 2014

Sitronmelissen er flerårig, men det er usikkert om den overlever en nord- norsk vinter. Det blir spennende til våren om den har klart seg. Det blei mange store planter av noen få frø og avlinga var stor. Jeg tørket den og fikk mye te. Den er også fin fersk til te. Å plukke fersk mynte og sitronmelisse til formiddagsteen  er lykke.



Frodig sitronmelisse i egen urtehage.





Det blei også mye bladpersille, kruspersille og oregano. Timianen trives hos meg, men avlingene blir små. Vi hadde nok tørket timian fra egen hage til ett lammelår. Jeg har dessuten  et lite glass med fersk timian i fryseren. Det er et ekpreiment for å se om smaken holder seg like godt som tørket timian. Selv om det ikke blir så mye å høste, er det veldig artig å få det til å vokse og gro.
Disse urtene er enkle å dyrke her, men det er tvilsomt om timian og oregano overlever vinteren, så jeg lager nye planter i år.





Jeg har samlet de flerårige urtene og  løkene i pallekarmer i et område av kjøkkenhagen.
De ettårige urtene dyrkes i større kasser rundt omkring i hagen.

Ute er det fortsatt full vinter og det snør og det snør.
Jeg lengter til våren og gleder meg til å ta fatt på hagearbeideet.





fredag 30. mai 2014

Litt nytt fra kjøkkenhagen

Det har vært travle tider i vår med oppal av kålplanter, urter, squash og sommerplanter. Jeg fikk godt resultat med knutekål, kålrot og new zealandsk spinat, men broccoli og blomkål ble mislykket. Kålplantene ble i største laget og jeg måtte plante ut i dag selv om det er i tidligste laget her nord. Vanlig utplantingstidspunkt er ca 10.juni. Vi har imidlertid strålende vær og neste uke lover også godt med høye temperaturer. Det får briste eller bære.


Jeg feilberegnet arealbehovet og hadde akkurat plass til mine planter.
Jeg hadde fått loving på broccoli og blomkålplanter hos en venn, 
men nå har jeg ikke plass, så da ble planen endret.


I drivhuset venter squashen på utplanting



Sitronmelisse klarer seg fint ute og kan overvintre og komme igjen.
Disse venter på utplanting sammen med kruspersille, bladpersille og timian.

Jeg har også sådd tre sorter gulerøtter, Målselv nepe, sukkererter og bondebønner.
Da er jeg ferdig med våronna  for i år.

tirsdag 15. oktober 2013

Mine spiselige løkplanter

Jeg  samler på flerårige spiselige løkplanter.
De er dekorative både i kjøkkenhagen og i staudebed.

Sibirgressløk 

Sibirgressløk har jeg hatt i mange år i staudebedet.
Den er en hagevariant av den ville sibirske gressløken.
Nå er den samlet i en pallekarm i kjøkkenhagen.



Her er det mer enn jeg har bruk for. Den har vært klippet ned en gang,
 men kom igjen og blomstret på nytt

Gressløk kan anvendes som løk, men er også fin til
dryss over nypoteten og i eggerøre.
Jeg bruker den også i urtebrød


Dette er min ville sibirske gressløk.
Den er hentet fra et strandområde her på Leiknes.
Det fortelles at det har vært kai og handelssted der
i eldre tider.

Siden den er en historisk plante, fikk den en egen pallekarm

Den ville typen er både  grønnere og kraftigere enn den
som har vandret fra hage til hage, og den
har en sterkere løksmak.


Neste vår skal jeg lage gressløkolje.
Denne er produsert av vill gressløk
hos i Alta


Prærieløk

Denne har stått lenge i et staudebed.
Jeg visste ikke at den var spiselig.
Hele planten kan brukes til mat.
Den frøformerer seg og er hardfør
Nå har den fått en plass i kjøkkenhagen


Luftløk

Jeg plantet en hel pallekarm med luftløk i fjor høst.
En hagevenninne delte villig løker med meg.
De fleste ble tatt av frost og kulde, og det kom bare opp fire planter.
De kom ikke med løker i år.
I stedenfor blomster danner luftløk en gruppe småløk i enden av
de lange stenglene. Det skal være nok å ta en løkplante
 og presse den i jorda for å få nye planter.
Det er småløkene som brukes i mat.

Kinesisk gressløk

I bytte med litt prærieløk, fikk jeg  kinesisk gressløk.
Den er foreløpig bare noen små stengler, men overlever
den vinteren blir den flott.
Hele planten kan brukes i matlaging

Seiersløk

I vår kjøpte jeg planter av seiersløk fra Judiths urtehage i Kabelvåg
Seiersløk er den nord-norske hvitløken som jeg har skrevet om før.


Pesto av seiersløk er en delikatesse fra Judiths urtehage.
Den smaker deilig hvitløk.


Pipeløk

Denne har jeg alt opp av frø fra en løkplante i en finsk hage.
Den har brukt to år på å sette blomst og frø.
Pipeløk er en gammel løkart som
trolig har vært  i vikingenes løkhager.
Hele planten kan brukes på samme måte som gressløk.



























mandag 12. august 2013

Tørking av urter

Jeg har kjøpt  en mat-og urtetørker.

I dag skal den testes,og jeg prøver med blader fra steviaplanten


Steviaplanten er blitt stor og trives godt i drivhuset
Nå skal den klippes ned.



Jeg la  bladene til tørk på brett i urtetørkeren. Det ble tilsammen 5 brett..
Det kan bli litt mye steviapulver, og jeg er glad jeg bare beholdt en plante

Jeg tørket steviabladene på 40 grader til de ble knusk tørr.
Det tok si tid. 10 timer!!

Det var alt som var igjen etter tørking



Bladene ble knust med en mortel til grønt pulver.
Jeg glemte å ta bort stilkene,
men med en melsikter ble jeg kvitt det meste.




Stevia er 300 ganger søtere enn sukker. 
1 gram stevia tilsvarer søtheten til 300 gram sukker
25 gram steviapulver tilsvarer 7,5 kg sukker !



Min steviaplante produserte 28 gram pulver, dvs 9 kilo sukker !



Nå er pulveret klar for lagring

Tørkede steviablader gir veldig mye smak.I små mengder smaker det godt.
For mye stevia kan gi en ubehagelig sterk anissmak istedet for deilig søtsmak

Til søting av te vil det være nok med et lite klyp stevia.
Det du får med deg på tuppen av en tannpirker vil være nok





lørdag 27. juli 2013

Min Steviaplante

Jeg sådde frø av Stevia i mars i år.
 Det var bare 10-15  frø i posen og de fleste spirte.
Jeg sådde Stevia mest fordi det var spennende, ikke for nytten.



Steviafrøene ble sådd oppå fuktet jord og vermiculite.
De skal ikke dekkes med jord og må stå lyst og varmt
under spireprosessen.
Jeg plasserte  de på varmekablene på baderommet.


Etter  4 dager spirte frøene. Da ble de flyttet til vekstrommet.
Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle bruke alle plantene til.
Derfor beholdt jeg bare en plante og ga de andre bort i gave.


Her er min steviaplante i dag.

Den har stått i drivhuset siden slutten av april. Drivhuset var isolert med bobleplast og ny vifte ble montert. Den står fortsatt i drivhuset og er bare ute i anledning fotograferingen. Den er nå ca en halv meter høy. En periode var den lang og hengslete, men så fikk jeg et tips om å toppe den og da ble den kraftigere. Jeg kunne sikkert laget mange planter av stiklingene, men det er utsatt til et annet år.

Stevia  er en  plante fra Paraguay og tilhører krysantemum-familien. Den er et naturlig søtningsmiddel som har vært brukt i lang tid og urbefolkningen i Sør-Amerika har benyttet steviaplanten i århundrer for å søte drikkene sine. Nå skal jeg tørke den og lage mitt eget kalorifattige sukker. Det naturlige stevivapulveret er grønt, mens det raffinerte som vi kjøper, er hvitt. Det blir kanskje litt pussig med grønt sukker på grøten, men det er i allefall sunt.