Fru Halds hage

Hage & Miljø er mitt nye hagebokprosjekt der jeg skal skrive om nettopp det, hvordan hagene våre kan bli mer miljøvennlige. Jeg har allerede fått noen tips her inne om hva jeg bør skrive om, men tar gjerne imot flere. 

Etter at bonden sluttet med kuer, som kom og beitet hos oss hver sensommer, fikk vi en utfordring med at det vokser opp veldig mye bjørk. De er vanskelige å dra opp, men gift er jo ikke aktuelt. Plutselig fant Hald noe på nettet som kalles for en treopptrekker, og vips ble vi kvitt et helt felt med småbjørk. Jeg hører gjerne om det om noen har løst et problem i hagen på andre måter enn med gift.

Jeg vil også skrive om dyr i hagen. Nå er det jo veldig populært med innsekter, og ikke fullt så populært med brunsneglen. Er det greit å drepe dyr vi ikke liker? (For min egen del må jeg slutte med hage hvis jeg må ha flere snegler, her blir de klippet).

Humler er jo veldig søte, her er det en som turner i høststorkenebben. Jeg kan sitte og betrakte humler i "timevis". Heldigvis har vi mange humler i hagen, og merker ikke noe til at de på noen måte har forsvunnet. Har de det?

Jeg er nødt til å ha kompost, men jeg liker kaldkompost bedre enn varm, har jeg funnet ut. Her har både storkenebb og blomkarse etablert seg i kaldkomposten.

I fjor ble varmkomposten tømt, for en mengde med makk (som rakk å krype bort før jeg fikk fram kameraet), det er flott jord og livet i denne jorden. Det er jo bedre med kompostjord enn med kjøpejord, jeg vet det, men jeg klarer ikke helt å kvitte meg med kjøpejorden, går det an?

Jeg liker å ta frø i egen hage, her er det pak choy. Etter at det som kan spises er høstet er det alltid litt igjen som ikke blir mat, det får stå sånn at frøene modner. Det er kanskje litt bedre å høste egne frø enn å kjøpe, eller?

Denne stauden heter Selinum. Den er veldig populær hos insektene, og frøene gir fort nye planter. I fjor ga jeg mine til frøbiblioteket hos det lokale biblioteket. Håper bare at de fortsatt er spiredyktige når det åpner, for denne plantens frø liker å bli sådd mens de er ferske.  Har du noen tips til hva en bok om hage& miljø bør inneholde, send meg gjerne en melding her, eller til ikhald@hotmail.com. Og ha en fin ny uke, denne uken blir det kaldt igjen, og neste uke skal jeg holde foredrag om stauder hos Bømlo Hagelag. Gleder meg til det.

Jeg er så vidt i gang med et nytt bokprosjekt, og det blir en hagebok! (Den jeg nesten er ferdig med og som jeg håper snart skal være ute i butikkene er en idrettsbok om sterke jenter). Min nye hagebok skal handle om hage og miljø. Hva kan vi hagefolk gjøre for å ta vare på miljøet, og hva bør vi ikke gjøre? Har du noen synspunkter på dette? Er det noe du lurer på i forbindelse med dette temaet, som du vil jeg skal sjekke? Jeg kommer til å intervjue eksperter på de forskjellige områdene, er det noen du syns jeg skal snakke med?

Blomsterenger er jo veldig populært for tiden, vi vil ha blomsterenger (her tusenfryd) for å ta vare på insektene. Hva tenker du om insekter, er det ok å drepe de insektene vi ikke liker hvis vi bare tar vare på alle de andre?

Hva med snegler? Jeg orket ikke å ta med et bilde av snegler. (Da jeg kom hjem fra ferien hadde potetlauvet vokst mye, og det var fullt av brunsnegler). Her er det planter som sneglene ikke liker, den røde foran er en liten busk som heter Kalmia. De lave lilla er Storkenebb Tiny Monster og de høye kulene er selvsagt prydallium. Men hva sneglene liker og ikke liker kan jo variere, i går hadde jeg en liten rundtur i hagen og da kom jeg over noen gule valmuesøstre som var fulle av brunsnegler, det har jeg aldri sett før. Er det greit å drepe snegler? Ødelegger de bare?

Rosene (her Augusta Luise) får stort sett være i fred for sneglene, men hva med lusene? Er det greit å drepe lusene, og hva med miljøet? Kjøpe gift eller bruke grønnsåpevann? Virker det? Jeg har hatt noen veldig gjenstridige svarte lus på en revebjelle i år, tre ganger har jeg gnidd dem av og brukt zalo, uten at det hjalp. Er lus insekter vi egentlig bør ta vare på?   Og hva med duk i hagen, avgir ikke den mikroplast? Hva med gift for å ta ugress, som for eksempel Round up? Før var Glyfosat den store skurken og virkemiddelet i Round up, nå så jeg at den er uten Glyfosat, er den da i orden? Hva med torv? Eller svarte plastpotter? Hva tenker du når det snakkes om miljøet i hagen? Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med dette bokprosjektet. Gi meg gjerne dine innspill og erfaringer. Hvis du ikke vil gjøre der i kommentarfeltet her kan du godt sende meg en mail til ikhald@hotmail.com. Ha en fortsatt fin sommeruke!

I går var jeg på et arrangement der Dag Jørund Lønning, forfatter av Jordboken, ble intervjuet av Margit Vea. Jeg har jo hørt det før, at det er dumt å bearbeide jorden for mye, at jord ikke trenger gjødsel, men jeg har ikke helt trodd på det. For jorden i hagen min er både hard og steinete og jeg merker jo at planter vokser bedre når jeg gjør jorden luftigere og de får gjødsel, her vil det stort sett si hønsejødsel eller kukompost. Jeg har jo visst at jorden er levende, men jeg har ikke tenkt på at det er millionvis av mikroorganismer der, at levende vesen nede i jorden har som oppgave å beskytte plantene, at de sørger for at plantene ikke får for mye vann, for lite vann, at de beskytter mot sykdom, at de ekstreme fall kan bidra til at gress kan vokse i kokende vann.At jorden blir utarmet ved ekstrem dyrking er ikke så vanskelig å forstå, og tanken på at riktig dyrket kan jorden bidra til å nullstille klimaregnskapet når det gjelder CO2 er spennende. Og det burde ikke være en helt uoppnåelig målsetting.

At meitemarken er vår gode hjelper vet vi jo, og det hender at det er noen andre skapninger der nede i mørket også, men at millionvis av levende vesen får plass i en kopp med mold er litt vanskelig å forstå. Det må bety at når vi holder jord i hånden så holder vi liv, ørsmå, men viktige liv, og når jeg til en hver tid har mold under neglene, så er det også liv. I følge Dag Jørund Lønning kjenner vi bare 1% av jordens skapninger, og mange av de vi ikke kjenner bor i jorden og hjelper oss med å få bedre planter. Eller kanskje er det riktigere å si at de er jorden.

Dag Jørund mener at vi må la jorden være mest mulig i fred, men hver høst må jeg ta opp georginene mine selv om jeg forstyrrer mikrolivet. Vi må jo sette spaden i jorden når vi lager nye bed, planter nytt, flytter planter som det må innrømmes at jeg gjør mye av her i hagen. Det han vil vi skal gjøre, og som han også vil at landbruket skal gjøre, og som han mener at det går an å gjøre og fortsatt tjene penger på gårdsdriften, er å plante grønngjødslende planter, la plantene ligge og så ha egenprodusert kompostjord på toppen året etter, og så sette ut småplantene der. På den måten mener han at vi kan bygge jorden år for år.

Han sier at det er  viktig å ikke ha åpen jord, men dekke den med planter. Det er jeg ganske flink til, her sitrontimian, men å få til bunndekkere over alt kan være en utfordring, selv om det er en målsetting. Kanskje neste år blir bunndekkerplantenes år.

Det er jo ikke til å unngå at jorden må bearbeides, her er det en busk som skal flyttes. Og at det blir åpen jord er også vanskelig å unngå, selv om det ikke er noe mål i seg selv, tvert imot.

Dag Jørund sier at for planten er frøet viktigere enn blomsten eller frukten. Det å så er viktigere enn å høste, så da trenger en kanskje ikke å ha dårlig samvittighet for om en ikke rekker å høste alt en sår.

Det viktigste vi kan gjøre er å kompostere, og luking er ikke så viktig. Så fort vi har åpen jord vil planter komme for å beskytte den. En artig tanke. Ikke det at jeg noen gang har hatt dårlig samvittighet for ikke å være så ivrig med lukingen, men nå kan jeg i hvert fall slappe helt av.

Det eneste er at jeg ikke har så lyst til å ha jord fra hagen inn i drivhuset, for i jorden er det mye frøugress og inni det varme drivhuset eksploderer det. Jeg har jo også hørt advarsler om å ta inn jord fra hagen i drivhuset i tilfellet sykdommer, men kanskje er det bare tull. Og hva med såjord. Vanligvis lager jeg min egen med en blanding av kjøpeplantejord og sand, men kanskje jeg må slutte med det, eller? Jeg ser for meg at hagejorden min er veldig hard å så i, men kanskje er det helt feil.

Jeg tenker ofte at jeg planter altfor tett, at det ikke blir nok næring i jorden til alle plantene, men i går lærte jeg at det er omvendt. Jo tettere det blir plantet jo mer næring skapes det i jorden. Da trenger jeg kanskje ikke luke bort agurkurten som sprer seg over alt heller, for den tar ikke næring fra for eksempel mangolden, men den tilfører. Jeg må innrømme at jeg syns jord er vanskelig, inkludert hele torvdiskusjonen, samtidig som jeg er åpen for at mange av de behovene vi har i hagen er skapt av næringsinteresser, men så blir det en avveining i forhold til hvor mye tid en har til rådighet, og hvor stor plass en har, men etter hva jeg lærte i går er det mindre tidkrevende å drive jorden på en forsvarlig måte. Jeg har ikke lest Jordboken ennå, og min nye viten presenteres med forbehold om at jeg har forstått det som ble sagt i går riktig, men det er jo utrolig spennende, er det ikke? Ha en fortsatt fin uke.