Fru Halds hage

Jeg syns det er kjekt å ha busker og trær, og gjerne de som gir litt høyde, i hagen. Her kommer litt bilder fra fjoråret. 

Denne syrinhortensiaen har vært flyttet litt rundt, men ser ut til å trives godt her i skyggebedet på østsiden, der den får mer og mer sol etter hvert som den vokser seg større. Bildet er fra august.

Fagerbusken vokser ved parkeringsplassen, og må stadig stusses, den ble mye større enn jeg trodde. I bakgrunnen Svart hyll til venstre og en vintergrønn busk til høyre. Dette og de neste bildene er alle fra juni.

Ved grensen i sør vokser det busker på rekke og rad, Stjernetopp (nærmest) er en skikkelig insektsmagnet. En vintergrønn busk midt mellom klokkebuskene, og lengst borte plommetreet og så naboens hyll.

Stjernetoppen fra andre siden, foran Peon.

Klokkebuskene (her nærmest den røde) stod her da vi flyttet hit for nesten 30 år siden. Jeg beskjærer dem inn i mellom ved at jeg fjerner hele greiner.

Hjortesumaken er et fint lite tre, den stod først mange år i krukke på terrassen, men ble for noen år siden flyttet opp hit. Ulempen er at det kommer litt rotskudd, men foreløpig har det vært kontrollerbart.

Hele det sørvestre hjørnet ligger ganske skyggefullt på grunn av trærne rundt. Bakerst her en vintergrønn busk og også en bambus. Det vokser også et stort rognebærtre her, som er høyere enn bildet. Foran staudene Skjoldsildre og Storkenebb.

Sakalinabeinved ønsket jeg meg i mange år, og prøvde to ganger uten at dette lille treet klarte overvintringen. Sist fant jeg et sted med mer ly for vinden, og det har foreløpig gått bra. Bildet er fra august.  I dag regner det, men ellers har det vært litt vår i luften her, selv for et par dager siden da det var frost, varmet solen litt. Jeg har begynt å klippe tujahekkene, det er kanskje litt tidlig, men hvis jeg venter blir det mer komplisert med tanke på alt som vokser foran. Jeg tar litt hver dag, for det er skikkelig tungt for armene sånn i starten av sesongen.  Ha en fin ny uke.

Her kommer litt om noen av buskene i hagen min gjennom året.

Deutzia Strawberry er en koselig liten busk. Jeg har flyttet den tre ganger, og her den står nå, med mest sol av de tre stedene, har den vokst og blomstret absolutt mest.

Fagerbusken ble jo mye større enn jeg hadde forestilt meg, den er veldig fin, men trenger litt klipping.

Peppermyntebusk er en liten krypende busk som dufter sterkt av peppermynte, den er litt ustadig og kan fort gå ut, det er mulig at den her i sone 1-2 er helt i grensen, jeg vet ikke. Det kan også være at den ikke liker alt vinterregnet her.

Denne syrinen ser hvit ut på bildet, men den er lys lilla, en ganske vanlig sort, tror jeg. Lager en del rotskudd.

Dette er en trelyng som jeg fikk av en jeg intervjuet for noen år siden. Er ikke så stor her foreløpig, men vokser litt hvert år.

Vierhortensia Annabelle har også fått en oppsving etter at den ble flyttet for et par år siden. Her er det litt formiddagssol, fram til sånn i 12-tiden, og mye vind fra nord om vinteren.

Sommerfulgbusken er jo flott hvert eneste år. Jeg klipper den alltid ned med 1/3 hver vår, til neste år har jeg også planlagt å klippe et par av stammene helt ned sånn at bedet innover til høyre får litt mer sol.

En liten Hortensia som har stått her i mange år, blomstrer nå. Aner ikke hvilken sort det er.

Da vi flyttet hit vokste det en liten stilk av en Vivendel i hagen, nå er den en diger klatrende busk. Fantastisk duft på varme kvelder, og ofte blomstring langt utover høsten. Ikke i år da, er helt avblomstret nå.

Rogn er et flott tre, og akkurat nå henger det tunge, røde klaser med bær over alt. Dette treet har jeg bare dradd rett opp av jorden som en liten stilk, tatt med hjem og plantet (med lov fra grunneier).

Mer et lite tre enn en busk, Sakalinabeinved. Hekken bak er Kjempetuja.

Sakalinabeinved med dekorative danglebær akkurat nå.

Sibirkornell er jo veldig dekorative, også om vinteren, med sine røde greiner, en gavepakke til jul.  Tenk at det er 1. oktober i dag, men fremdeles mildt og fint vær ute, om enn en del regn.  Ha en en fin ny uke.

Magnoliaen blomstrer som aldri før (bortsett fra 2019, da den også hadde en super blomstring), og den tålte også en skikkelig kald vinter med frost i et par måneder hvorav minus 13 en del av tiden. Det samme gjorde den lille busken, Japankirsebær. 

Magnolia Merrill har blitt et stort tre hos meg.

Jeg stammer treet litt opp hvert år, og i år har det kommet mange søte blomster oppover stammen.

Treet blomstrer i flere uker med en god blanding av åpne blomster og fyldige knopper.

Merrill dufter nydelig, den samme duften kommer når treet beskjæres.

Dette bildet er fra litt tidligere i vår, med bare noen få utsprungne blomster.

Nesten som en tulipan.

Jeg bor ganske værhardt til med mye vind og regn. Magnolia vil ha sol og liker ikke egentlig vind, og selv om det klarer seg forbausende bra så kan en se at blomstene og blomstringen er litt større på sørsiden (til høyre) enn på nordsiden.

En liten hardhaus er Japankirsebær, dette er et mye mindre tre, mer en busk, som står på nordsiden av huset, der det både er mindre sol og der vinden kommer rett på. Her må en tåle det meste, også saltråk fra havet.  Det har vært nydelig jobbe i hagen vær i det siste, men i dag er det litt i kaldeste laget her, med vind og overskyet. Drømmer nå om litt varmere vær sånn at det blir mulig å sette ut overvintringsplanter. Fuksiaen er for såvidt satt ut, den tåler litt, men Pelargonia har bare så vidt vært utenfor på herding, og liker det ikke.  Ha en fortsatt fin uke.

Det kan være flere grunner til å plante i krukker i stedet for direkte i bakken. Ofte blir det sagt at det er så kjekt å kunne flytte krukkene rundt, men det er ikke alltid aktuelt når en planter trær og busker, det blir rett og slett for tungt.

For noen år siden fjernet jeg gullbusken (Forsythia), den var fin akkurat under blomstringen, men i en liten hage tok den rett og slett for mye plass resten av året. Under fjerning dukket det opp en liten avlegger. Nå står den i en krukke på trappen.

Når jeg er på hytta til foreldrene mine hender det at jeg tar med meg en liten furuavlegger, de vokser over alt og er bare å nappe opp med rot. Denne har jeg hatt i mange år.

Disse hentet jeg nå tidligere i vår.

Denne oppstammede ligusteren har vokst fra en stikling, først stod den noen år plantet i bakken, men da jeg skulle gjøre litt endringer på drivhusplassen måtte den bort. Heller enn å kaste ble den flyttet til denne potten, og under over under har den nå overlevd i flere år. Når jeg får tid skal den få en skikkelig plassering også.

For noen år siden fikk jeg noen stiklinger av Nordens Oliven (Sølvpære), denne stod plantet i et bed inntil i høst, men da måtte den over i en krukke. Får se om det blir permanent eller om jeg finner et sted å sette den. Ofte er jo det grunnen til at trær og pusker havner i krukker hos meg.

To vintre har dette oliventreet stått i en potte på terrassen. Den står akkurat rett under taket i utestuen, men får regn når det regner fra sør, sørvest, vest. I år ble den etter hvert flyttet lenger inn. Den har faktisk klart den lange og kalde vinteren vi har hatt med opptil 13 minusgrader. Det viktigste for overvintring på grensen er at jorden ikke blir våt.

På nordøstsiden står det litt i krukker, blant annet denne flettede pilen. Pil tåler det meste. Helt til venstre i bildet sees en liten busk. Dette er en vintergrønn Pieris, og den har stått i krukke i mange år. Nå har jeg faktisk begynt å jobbe opp dette området (klematisrommet, som jeg skrev om i vinter), og pierisen skal i jorden.

Som med ligusteren ble denne sølvpilen satt i denne tønnen for et par år siden. Sølvpil kan jo bli et gigantisk tre, men der jeg hadde plantet det, i skråningen nord for drivhuset, likte det seg ikke. Hvert år falt det overende i selv de minste vindkastene. Det ble beskåret og flyttet til denne tønnen.

Roser kan jo godt stå i beholdere. Rosen heter White Cover og har stått i tønnen i mange år. Jeg har flere planter av denne rosen, og den som liker seg aller best er denne.

Denne rosen, Winchester Cathedral, som så vidt skimtes blant prestekragene, har jeg vel hatt i to vintre, den liker seg godt, men er foreløpig liten, krukken er stor, så jeg tror den skal få stå her et år til. Prestekragene overlevde ikke vinteren i år, men det var det flere som gjorde i fjor (om ikke akkurat disse).

Jeg var litt bekymret for at vinteren skulle bli for kald for det lille ferskentreet Frost, men det gikk faktisk veldig bra til tross for at det står i en krukke. Dette bildet er fra i fjor, men i år er det mye større blomstring (som jeg foreløpig ikke har fått tatt bilde av).  Det er fortsatt en kald april, men allikevel mange solfylte dager supre for hagearbeid.  Ha en fin, ny uke i hagen.

 Mitt beste tre i hagen er Magnolia (Merrill), enten det er vinter, vår, sommer eller høst. 

Hybridmagnolia Loebneri Merrill. Dette bildet er fra 29. april 2019, det hittil beste blomstringsåret dette treet har hatt.

Merrill kan bli 8-10 meter høyt, det er herdig til H4 og liker en varm og lun vokseplass. Ikke mange lune vokseplasser for trær i denne hagen, men det klarer seg fint allikevel, selv om det noen år ikke har særlig med blomster på nordsiden som er mot venstre i bildet. Bildet er fra 22. april 2019.

Dette bildet er fra i høst, 10.november 2020. Det får ikke akkurat høstfarger, men er et fint tre allikevel. Det sies at Magnolia ikke liker beskjæring, men jeg har stammet det opp over flere år. Treet ble plantet i 2004, så det er allerede 16 år.

En solrik dag i begynnelsen av desember, pelsknoppene er på plass.

Blir spennende å se hvordan blomstringen blir i 2021, i 2020 var den mer normal og ikke enorm som i 2019.

Jeg beskjærer ofte treet på vinteren, men ikke når det er frost, da kan jeg ta inn greiner og drive fram. Det tar som regel to uker før blomstringen starter og stuen fylles av den nydelige duften. Dette bildet er fra 20. januar 2019.  Nå har vi faktisk fått snø her, veldig koselig, håper den varer litt. Kanskje jeg skal prøve å finne plass til en litt lavere Magnolia i år, en mørkere rosa kanskje.  Ha en fortsatt fin uke.

Til tross for neste 1000 høydemetere er det frodig rundt hytta vår i Valdres, det må jobbes ganske iherdig for å holde vegetasjonen nede.

Utenfor Brekkenstølen, sommerannekset vårt, vokser dette grantreet, jeg har sagt at vi kan feiere jul her oppe når treet er blitt større, men her om dagen fant jeg en enda større gran midt inni en tett bjørkeskog, så da må jeg kanskje gi meg. Vi får se, gleder meg ikke akkurat til å vaske opp etter pinnekjøttmiddag med en liten vaskekum, og dra alt vi trenger på snøscooter inn. Jeg trenger jo ikke å fortelle noen om det andre treet, eller kanskje si at det er litt for stort for å være juletreemne.

Dette er kanskje ett av de største bjørketrærne på tomta. Problemet er egentlig ikke at de er store, problemet er alle de små som kommer etter. Etter at tomta ble sluttet brukt som beite vokser det opp små bjørketrær i store felt over alt. I år har vi brukt noen dager på å prøve å få bort et felt med småbjørk, men vi vet jo at når man tar bort ett kommer det maaange nye opp.

I forgrunnen her vokser et stort felt med dvergbjørk, de blir ikke så høye, og er supre i buketter, også alene. Etter frost får de en nydelig høstfarge.

På tomta vokser det også uhorvelige mengder med einer. De blir heldigvis ikke så høye, og kan lage fine, lune lommer å sole seg i når det blåser. En annen fordel er at de ikke bryter på bar ved, så er det klippet ned så er de borte. I år har vi tatt bort et område som til alt overmål var innfiltret i Tyrihjelm, de er jo så vakre, men også veldig giftige. Hvis noen har tips om hvordan bli kvitt Tyrihjelm tar jeg gjerne imot.

Einer er også fin som grønne innslag inne, her står en trebøtte klar.

Noen steder kommer det Rogn, det er ikke så vanlig høyt til fjells, så de må vi ta vare på.

Jeg samler på stein og har flere deponier rundt omkring på tomta etter at grunnen til hyttetilbygget ble gravd ut. Det er så fine og runde stein her oppe, både små og store. Skal nok få brukt dem til noe etter hvert.

 

Da vi dro fra byen tok jeg med meg en potte med dill, en med rødbetblader (til salaten) og en med japansk mizunasalat. Dagen før vi dro nedover igjen fikk jeg endelig laget et lite urtebed, hvis jeg er heldig klarer de seg til vi kommer opp igjen.

 

Men helt sikkert er det ikke. Denne lille haren og familien har bosatt seg på tomten, og plutselig var mizunasalaten borte gitt. Det andre stod igjen. Da vi kom opp plantet jeg noen grønnkål som ikke fikk plass til hjemme, de ble også spist. Det er jo så mye å spise i fjellet nå, jeg er veldig imponert over at de klarer å finne fram til mine få planter, men det får gå, her er vi på naturens premisser.  I dag er jeg tilbake i byen, og har brukt hele dagen til å se og rydde i hagen, heldigvis er ikke rosene helt avblomstret, men det er utrolig hvor mye alt har vokst siden vi dro for to uker siden. Det er bare å begynne forfra igjen. Nå må jeg ut igjen og fortsette, i morgen er det meldt regn. Ha en fortsatt fin helg!